Den 10. juli 1943 flyttet over tusen fanger inn i underleiren i Falkensee, som de selv hadde bygget nesten uten teknisk utstyr. De hadde gått milevis hver dag og utført det hardeste fysiske arbeidet.

Fangene i leiren kom fra nesten alle europeiske nasjoner. Flertallet kom fra Frankrike, Sovjetunionen, Polen og Norge, noen få fra Spania, Danmark, Tyskland og andre europeiske land. Det høyeste belegget er dokumentert i august 1944 med 2.584 personer.

I 13 arbeidskolonner arbeidet fangene med våpenkonstruksjon på stridsvogner, med produksjon av ammunisjon og med veibygging. Noen ble opplært til å arbeide på maskiner og ble ansatt som dreiebenkoperatører, freser og andre metallfag. 1. mars 1944 ble rundt 20 fanger isolert som «Kolonne 13» og innlosjert direkte på fabrikkens område. De jobbet i det såkalte A-4-programmet med å fullføre de elektriske kretsene til »V2«, som da ble ansett som nazistenes mirakelvåpen. Denne produksjonen og fangene som ble brukt til den flyttet til leiren «Mittelbau Dora» i slutten av april 1944.

Til tross for lang arbeidstid på tolv timer og mer i dag- og nattskift og svært dårlig forsyning, sto fangene imot dehumaniseringen i leiren med all sin gjenværende styrke. I sin svært begrensede fritid spilte de blant annet sjakk og deltok i søndagsgudstjenester med presten Emile Lavallart, som ble holdt i strengeste hemmelighet fordi de var forbudt.