Fra 1943 til 1945 var en ekstern leir av Sachsenhausen konsentrasjonsleir lokalisert på grunnlag av dagens Falkensee historiske park.

Sigurd Syversen var 21 år da han kom til Falkensee for første gang. I juni 1943 ankom han underleiren sammen med andre norske fanger. Han ble arrestert i Norge i 1942 og satt i fengsel i konsentrasjonsleiren Grini, i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen og i underleiren Staaken.

I april 1965, 20 år etter frigjøringen av konsentrasjonsleiren, besøkte tidligere franske fanger Falkensee. På stedet for deres lidelse donerte de en minneplakett som en påminnelse.

Sommeren 1943 flyttet de første fangene inn i underleiren Falkensee. Med de økende luftangrepene mot Berlin økte faren for branner i tvangsleirene. 

Den 10. juli 1943 flyttet over tusen fanger inn i underleiren i Falkensee, som de selv hadde bygget nesten uten teknisk utstyr. De hadde gått milevis hver dag og utført det hardeste fysiske arbeidet.

Ledelsen og vaktene i underleiren Falkensee ble levert av SS To navn er allerede knyttet til Staaken-forgjengeren til Falkensee-leiren, som hadde eksistert siden januar 1943: Commando SS Obersturmfuhrer Kurt Ludewig og Rapportfuhrer SS Oberscharführer Fritz Ficker. Begge ble senere anmeldt for overlagt drap på seks innsatte i Staaken-leiren.

I løpet av andre verdenskrig spilte den tyske rustningsindustrien en stadig viktigere rolle. I oktober 1942 fikk Demag, Deutsche Maschinenbau AG, med base i Falkensee, en ordre fra hærens overkommando om å bygge 3000 «Panther»-stridsvogner.

For å organisere konsentrasjonsleirene brukte SS såkalte, ofte tyske, fangefunksjonærer, som tok på seg en lang rekke oppgaver i leiren og skulle implementere SS-ordrene. I løpet av krigen økte mangelen på personell i SS og betydningen av disse fangene økte.

Etter slutten av andre verdenskrig fungerte underleiren som «Agneshof-karanteneleiren» for å ta imot flyktninger, gjenbosettere fra områdene øst for Oder og Neisse og som en transittleir for tyske krigsfanger som var kommet hjem.